Heia bloggen, heia mine kjære følgere

Reklame// ministjerner.no 

Da var den andre annerledespåsken på rad et tilbakelagt kapittel, og måtte dette være den siste. Det har vært en utfordring og ikke treffe venner og familie når man faktisk har tid til det, og ikke minst begynner å kjenne skikkelig på savnet. Men vi er takknemlige for at vi har sluppet heldig unna med tanke på de som har mistet sine kjære, gått gjennom sykdom alene, mistet jobben sin, mistet firmaet sitt, de som har fått føle på en stor ensomhet, eller barn som ikke har det bra hjemme. Vi er så klart med på den nasjonale dugnaden, og det er et lys i tunnelen, vi må bare holde ut litt til!

Til tross for koronaen har vi kosa oss med deilig mat, vi har bakt og ikke minst spist påskegodt. Ungene fikk være med på jakten på årets påskeegg, grilla pølser og fått masse frisk luft. Det enkle er ofte det beste. Unger er ikke så kravstore, det er vi voksne som ofte legger lista for høyt. Jeg tok meg også en liten  påskeferie (90% i hvert fall) og det var så deilig å ha tid til ungene uten dårlig samvittighet for alt jeg burde gjort. Det tror jeg ungene satte stor pris på.

Nå er hverdagen tilbake, og selv om jeg har hatt påskeferie så har jeg tenkt mye på veien videre. De fleste influensere har gått vekk fra blogging og satser alt på Instagram. Jeg skal være så ærlig å si at jeg i en periode var lei hele bloggen og slang meg på trenden og konsentrerte meg i hovedsak om Instagram jeg også.

Jeg vet at jeg flere ganger har sagt at jeg skal ta opp bloggingen igjen, og det er jo fordi jeg har hatt lyst til det, men likevel falt ut igjen. Jeg er så heldig at jeg jo har mange følgere som har fulgt meg, mitt og mine helt fra jeg bodde i Paprikakroken, og som har fulgt meg fordi de vil, fordi de har lyst eller fordi jeg har inspirert de. For deres skyld har jeg lyst til å fortsette å dele ting fra livet mitt, selv om det aldri vil bli som det var. Det er fordi jeg rett og slett har lært av feilene mine, og at veien blir til mens man går. Jeg var veldig ung da jeg startet å blogge, og hadde ikke så mange til å “lære” av erfaringene til. Jeg innser også at uansett hva jeg deler eller skriver ,så vil det være noen som kritiserer meg. Enten deler jeg for lite, eller for mye, og noen sitter og leter etter ting å ta meg på. Jeg må bare lære meg, på godt norsk, å drite i det. Likevel tar jeg meg selv i å skrive for så å slette setninger når jeg sitter her og skriver nå, i håp om at det jeg skriver ikke kan misforstås eller vrenges på.

Dere som følger meg vet at jeg eier og driver nettbutikken Ministjerner. Det har vært en drøm å få drive med det som interesserer meg mest utenom familien min, interiør! Så det å få dele min passion med dere igjen er jo å leve ut drømmen min. Lenge var jeg glad og lykkelig. Jeg jobber hardt, tidlig og sent, syv dager i uka, men det er så verdt det. Sånn er det når man jobber med det man elsker, og jeg har rett og slett bare vært verdens mest “gladslitne” jente i lang tid.

Helt til jeg nok en gang får bakken revet vekk under meg. Mine hatere gjennom alle år tar seg aldri fri. Hva er det med meg som gjør at de vil bruke timesvis på å google meg, sjekke heftelser, lån, tråle kommentarfelt, kontakte mine samarbeidspartnere og ting dere ikke ville tro at folk ville bruke tiden sin på. Anonymt selvfølgelig. Ikke er jeg rik, og har tapt det meste jeg har, er ikke det straff nok? Helt ærlig? Jeg blir fortsatt dratt inn i VK sin konkurs som at dette firma var styrt av meg. Jeg fakturerte for tjenester der, var ikke og ble ikke ansatt, og jeg styrte ikke dette selskapet. Jeg synes aldri noen fortjener å gå konkurs, men det er heller ikke rett å gi meg skylden fordi jeg har konkurs på meg for 5/6 år siden.

Nå skal ikke dette være et alle hater meg og stakkars meg innlegg. Jeg lever godt med at ikke alle liker meg eller det jeg driver med, men det er umulig å bare fortsette som ingenting når det får så store konsekvenser for meg. Jeg eier ikke dette firmaet alene heller, så det er tungt at jeg drar andre med meg fordi JEG er MEG.

Uansett så får ingen knekke meg, det gjør at jeg bare får enda mer lyst til å vise at uansett hvor mange kjepper de stikker i hjulene mine, så stopper jeg ikke. Men det er likevel ikke sånn at jeg er et supermenneske og står opp og føler meg klar for krig hver dag, noen dager er bare helt jævlige. Jeg er et menneske med følelser jeg også. Oppi dette har jeg 4 barn jeg elsker og ønsker å være  den beste mammautgaven av meg selv HVER DAG, for jeg vet at jeg er en god mamma. Det er bare litt rart å tenke på at de som er så bekymret for barna mine, er de samme som til tider gjør hverdagen tung. Ganske spesielt!

Diskusjoner og kritikk på anonyme forum er jeg immun mot. Det jeg prøver å få frem, men som jeg ikke tør skrive i frykt for å gi noen ideer til å ramme meg, er langt alvorligere ting en hva de diskuterer der. De er nemlig villige til å gå veldig langt.

I forbindelse med å starte nettbutikk får man jo også vite hvem som er ens ekte venner og støttespillere. Uansett hva jeg driver med, har jeg lett for å være den som alltid sier ja og gir av meg selv. At folk tjener på meg men ikke vise versa. Man får fort oppleve hvem som er medgangssupportere om jeg kan si det sånn. Jeg har nok en tendens til å være dumsnill. Det må jeg rett og slett slutte med, mest av alt fordi jeg ikke blir respektert, jeg blir tatt som en selvfølge. Det rare er at det er negativt å være snill, den tanken blir jeg aldri fortrolig med, for det strider mot min personlighet. Jeg liker jo å være snill. Å glede andre er den største glede. Det vet alle som kjenner meg.

Når alt dette kjedelige men alvorlige er sagt, så må jeg si at jeg har noen fantastiske følgere, jeg velger å tro at de fleste følger meg fordi de liker meg og det jeg driver med. At jeg inspirerer og gleder mine følgere. Da er jeg tilbake til det jeg startet innlegget med, at jeg vil bli flinkere til å bruke bloggen min igjen. Her får jeg delt så mye mer enn i et innlegg på IG. Jeg elsker å lage mat, å kle barna mine fint og ikke minst i klær som er behagelige, og i det viktigste av alt, yttertøy som duger i all slags vær og vind. Jeg er jo på mitt fjerde barn i BHG, så noen erfaringer har jeg jo gjort meg opp i gjennom årene. Hvem vil ikke ha tips i en travel hverdag? Kan være både tid og penger spart. Dessuten skal jeg bli bedre på å dele oppskrifter, og smarte tips til hus og hjem.

Apropos tips til hjemmet. Før jeg avslutter må jeg bare nok en gang skryte av Durance sine produkter.Jeg har nemlig ryddet og vasket badet/vaskerommet i dag. De som har prøvd disse produktene har en tendens til å bli avhengige. Spesielt vaskemiddel, skyllemiddel, husvask ,strykemiddel og romspray, bare for å nevne noe. Klesvaskemiddelet er laget av 95% naturlige stoffer og er 95% nedbrytbart, og i tillegg dreper det midd i sengetøy selv på lave temperaturer. Det er anbefalt for allergikere, og dessuten kan det brukes på ull og silke, og mine favoritter er lavendel og cotton. Vaskemiddelet finner dere HER og mykningsmiddelet finner dere HER.

 

Strykevannet gir nystrøkne plagg eller sengetøy en deilig duft, men det kan også brukes til å spraye på sofaen når man støvsuger den, da slipper man den “støvlukten” etterpå. Romsprayen kan man også bruke til å spraye inn i tørketrommelen for å få en deilig duft på det du har tørket. Her hjemme blander jeg også ut vann med litt husvask og har det i en sprayflaske, for å spraye på før jeg vasker bort flekker og klin fra små barnefingre. Denne finner dere HER

Anbefaler alle å prøve det.

 

Dette innlegget ble litt sånn hummer og kanari, men jeg hadde så mye på hjertet rett og slett. Nesten som når man har en etterlengtet venninnekveld og vil fortelle alt man har på hjertet med en gang. Da har det en tendens til å bli sent, eller som i dette tilfellet, et langt innlegg … ha ha. Det var uansett deilig å få det ut!

 

Vi skrives snart igjen, og husk – hold avstand og stay safe!

 

 

0 kommentarer

Siste innlegg